Grensehandelens skremselspropaganda

Vel - for det første er den i norske hender. Olaf Thon eier omtrent alt sammen. Og prisene er selvsagt ikke representative for prisforskjellen mellom Norge og Sverige. Maten i Sverige er dyrere for svenskene enn maten i Norge er for nordmenn, når man tar hensyn til lønnsnivået. Bare så det er sagt.

Grensehandelen, derimot, er en godt organisert plass for prisdumping. «Soptippen» kaller svenskene den selv. Den er organisert av nordmenn for nordmenn.

I et normalår - hvis noe kan kalles det lenger - er omsetningen i denne organiserte dumping-handelen 15 milliarder kroner. Av dette utgjør mat en tredjedel, 5 milliarder.

Det totale norske matmarkedet utgjør på sin side 300 milliarder kroner (noe mer i år på grunn av korona). Grensehandel med mat utgjør altså 1,7 prosent.

Likevel får vi høre at svenskehandelen er en stor trussel mot landbruk, arbeidsplasser og statens inntekter – altså verdiskapning vi som nasjon går glipp av.

De blåser betydningen av grensehandelen helt ut av proporsjoner – for å holde prisene på norske jordbruksprodukter nede.

Men hvem er det som roper høyest om dette? Det er NHO Mat og Drikke og den norske dagligvarehandelen selv. De blåser betydningen av grensehandelen helt ut av proporsjoner – for å holde prisene på norske jordbruksprodukter nede.

NHO gjør det fordi deres medlemsbedrifter nyter godt av lavere priser enn det egentlig er mulig å få til i høykostlandet vårt. Dagligvarekjedene gjør det fordi de kan bruke dette som pressmiddel mot norsk jordbruk og deres organisasjoner. Det gjør de hver høst. Og ellers i året også.

Ja, faktisk er det norsk dagligvarehandel som tjener mest på grensehandelen. Akkurat som de tjener på norsk jordbruks- og handelspolitikk som bidrar til å holde brysom konkurranse unna det norske markedet.

Det hele er nesten genialt – rent bortsett fra at det ikke vil være bruk for verken norsk matindustri eller norske dagligvarekjeder den dagen de ikke har norske råvarer å basere sine virksomheter på. Da er løpet kjørt for disse også.

Norsk matindustri og norsk jordbruk lever nemlig i en symbiose. Begge produserer primært for hjemmemarkedet. Uten norsk matindustri er det ikke noe grunnlag for norsk jordbruk - og uten norsk jordbruk er det heller ikke noe grunnlag for norsk matindustri. For dersom matindustrien ikke bruker norske råvarer, er det heller ikke noe behov for å opprettholde et tollvern. Om det forsvinner, vil døra åpnes på vid gap for de virkelig store matprodusentene i verden.

Og uten disse to næringene vil også norske dagligvarekjeder få problemer. Deres lønnsomhet er avhengig av at de har produkter fra norsk jordbruk og norsk matindustri i butikkene sine. Uten disse er det ingenting som skiller dem fra en hvilken som helst annen – og mye større – aktør i europeisk dagligvarehandel. Da vil Lidl, Carrefour, Amazon Fresh og andre kunne ta opp konkurransen med NorgesGruppen. De vil få NorgesGruppen til å se ut som ei lita Brustad-bu.

Grensehandelens skremselspropaganda er en kortsiktig genistrek fra norske dagligvarekjeder. La oss ignorere den og tørre å betale bøndene våre for det landbruket og det landskapet de fleste av oss faktisk ønsker.