Artikkelen ble første gang publisert 17. mai 2019.
Én kvadratkilometer av dere betyr like mye som 1,8 innbyggere når vi fordeler mandater til nasjonalforsamlingen vår mellom fylkene. Riktignok er det rent praktisk ordnet slik at det er menneskene som bor rundt dere som får kaste valgseddelen, og riktignok har de ikke alltid vært like gode til å tale deres sak. Men de er menneskene som tross alt kjenner dere best, og jeg tror de er de beste til å skjøtte stemmeretten deres.
Eivind Hoff-Elimari er redaktør for Pan og aktiv i MDG.
Kanskje er dere likevel misunnelige på deres danske slektninger, uansett hvor moste og paddeflate de er. Der teller hver kvadratkilometer like mye som 10 innbyggere når de går til valg om noen uker. Det er vel noe i det at man setter mest pris på det man har lite av. Men bortsett fra danskene er vi det eneste landet jeg kjenner til der dere, den vanlige naturen, teller når menneskene velger sine politikere.
Få de viktigste sakene fra Pan en gang i uka på mail. KLIKK HER
Kjære steinrøys og blåbærtue, myr og tjern, grantre og røsslyng. I de siste månedene har jeg fått troen på at vi som går til valgurnene faktisk vil gjøre det på deres vegne også. I 2005 stemte frøyværingene over et vindkraftprosjekt. Et lite flertall sa ja. I forrige måned stemte de på nytt. Da stemte nesten 80 % nei. Det handler ikke bare om turbinstørrelser. Det handler om at de ikke vil ofre dere. Selv folk som knapt har gått tur blant dere engasjerer seg. Jeg håper det er fordi de synes at dere har egenverdi, uansett om folk ferdes blant dere eller dere huser en sjelden art. Det er godt menneskene ikke alltid skiller mellom dere basert på hvor spesielle eller truede dere er. Tenk om menneskene hadde prøvd på det blant seg selv, det hadde tatt seg ut! "40-årig funksjonsfrisk mann med to barn og fast jobb: Du er like vanlig som gråstein, ditt syn og dine interesser kan vi ikke vektlegge."
I vinter spurte WWF og Norsk Friluftsliv nordmenn om hvilke naturopplevelser de er mest redde for å miste. Intakt natur kom på topp – "vissheten om at det finnes noe urørt og intakt. At de store rovdyrene streifer omkring der ute, selv om vi ikke ser dem," skrev juryen.
Kjære steinrøys og blåbærtue, myr og tjern, grantre og røsslyng. Akkurat i dag klumper vi nordmenn oss sammen på det mest unorske. Dere ser oss knapt, men med kanonskudd og korpsmusikk lurer dere kanskje på hva som skjer. Derfor ville jeg bare si at vi feirer dere, dere som vi deler dette landet med.
Menneskene i dette landet har brukt en del krefter i det siste på å diskutere hva som skal binde dem sammen. Heldigvis er det ingen som stiller spørsmål ved kanskje det viktigste av det særegne norske: Dere, naturen vår.
Gratulerer med dagen!