Fremtidens kjøpesenter har åpnet på Hamar

I håp om å finne ut mer om sirkulær økonomi i praksis (og, hvis vi skal være ærlige, muligheter for å vekke vår indre shopoholiker uten å få traumer i klimasamvittigheten) reiste redaktør og grafisk designer i Putsj fra kontoret i Oslo, til det relativt nyåpnede Resirkula på Gålåsholmen utenfor Hamar. Etter to timer med tog, buss og gange i stekende sol, fant vi veien inn i gjenbruksbutikkenes avkjølende lokaler, fulle av teakmøbler og retro radioer. Der inne ble vi møtt av senterets smilende konseptutvikler, Maria Sætersdal Remøe, som etter å ha siklet litt på dagens nyankomne bruktmøbler, tok oss med på en omvisning.

Bra timing

Mens vi rusler rundt på området forteller Maria at det er 8 år siden senteret ble begynt planlagt, men det var først i sommer de kunne åpne dørene til senteret.
– Vi har hatt utrolig mange besøkende siden vi åpnet, og det har vært veldig fint å se at det både er interesse og behov for senteret. Man kan kanskje tenke seg til at en del av pågangen skyldes at folk har hatt ekstra god tid til å rydde i Korona-tiden, og at dette har vært et naturlig sted for dem å komme med tingene siden loppemarkedene har vært stengt.

Hun tar oss med til baksiden av bygget, hvor folk kan kjøre inn på opptegnede parkeringsplasser med enorme containere som åpnes etter behov. På hver parkeringsplass er det et digitalt skilt som forteller hvilket materiale de kan kaste i hvilken container, noe senteret kan regulere etter hva de får inn utover dagen. – Tidligere lå gjenvinningsstasjonen nærmere Hamar sentrum, men ettersom avfallsmengden fra området har doblet seg siden 90-tallet, var det fint å få til et større og bedre anlegg med moderne kretsløpstankegang og avfallsfraksjonering, forklarer hun.

Alt har sin funksjon

Det er mange fordeler med å ha senteret litt utenfor sentrum, ikke minst fordi Gålåsholmen ligger midt i episenteret til de fire kommunene senteret skal betjene; Løten, Hamar, Ringsaker og Stange. Her kan innbyggerne i regionen levere alt utenom restavfall gratis (det lønner seg altså å sortere). Maria peker på en ås bak innkjøringen til senteret, og forteller at det tidligere var en gammel søppelfylling på Gålåsholmen.

– Vi bruker faktisk gassene fra det gamle avfallsdeponiet til å varme opp senteret. Videre forteller hun at regionens matavfall gjøres om til biogass som driver selskapets renovasjonsbiler, og at hageavfallet de mottar blir til jord og kompost som en dag også kan bli til dyrkbare bed på området.

Inne på kjøpesenteret Resirkula har de leid ut butikklokaler til fem dyktige gjenbruksaktører med ulike spesialfelt. De sørger hver for seg for å reparere, redesigne og konservere objekter som blir innlevert, før de selges i de respektive butikkene i senterets lokaler. Det høres litt ut som at de har tenkt på alt – og det kan faktisk være tilfellet. Resirkula er nemlig basert på prinsippet om sirkulær økonomi, som i hovedsak går ut på å bevare ressursene man har til rådighet i kretsløpet så lenge som mulig, og at avfall, utslipp og energiforbruk skal minimeres.

Maria nevner Retuna, senteret i Sverige som Resirkula er inspirert av.

– De var det første ombrukssenteret i verden, og akkurat nå utvikles det lignende konsepter mange steder i verden, blant annet i Tyskland. Vi vil nok se mye av dette fremover. Men det er litt kult at vi var nummer to på globalt plan, smiler hun.

Vi vender snuten mot bygget igjen, og får se mottaket – en kjempesvær hall hvor folk kan levere møbler, bøker, leketøy, sportsutstyr og elektronikk. Det eneste de ikke tar imot er klær.

– I Norge er det UFF og Fretex som står for det mest av resirkulering av klær og tekstiler. Vi har en småsamler hvor folk kan levere klær som UFF kommer og plukker opp to ganger i uken. En gang var de forhindret fra å komme, og i løpet av dagene til neste henting ble småsamleren overfylt, og folk la sekker med tøy i hauger rundt. Det sier litt om mengden ting folk kvitter seg med på jevnlig basis, forklarer Maria.

Gjenbruk og velferd

Inne i hallen forteller en forbipasserende ansatt at de har fått inn 11 tonn bøker siden åpningen i februar. Opp langs veggene står det kasser med hundrevis av ski, staver og annet sportsutstyr. Foran oss står et stort bur fylt av kosedyr.

– Alt som kommer inn sorteres av oss, og det som ikke blir plukket ut av selgerne i butikklokalet, men som er i brukbar stand, selger vi for en billig penge utenfor butikkene. Der kan man finne fine leker og bra utstyr til så lite som en tier.

Senteret tenker også bærekraftig når det kommer til arbeidskraft. I mottakshallen jobber mange fra arbeids- og inkluderingsbedriften MjøsAnker, og ute på markedsplassen får skoleelever veksle på å ha ansvar for prissetting og konsept. De er der fast en gang i uka som en alternativ opplæringsarena. De skal også sette i gang med besøk av skoleklasser fra eierkommunene for å lære bort reparasjon og redesign.

Paradis for retrolovers

Mellom mottakshallen og butikklokalene er det vaskerom, verksted og lager. Her står det alt fra gamle symaskiner og lp-plater til lamper i knæsje 70-tallsfarger og DVD-spillere. Det er flust av møbler og objekter som ville fått hvilken som helst Løkka-hipster til å se uendelige mengder hjerter på insta-interiørkontoene deres, men vi bestemmer oss for å slå av en prat med den eneste elektro-aktøren på senteret, Rune Moen, som driver butikken Re:Elektro. Han tar inn det som er brukbart av elektronikk, og reparerer skader og sletter alle spor fra tidligere eiere før han selger det i butikken. I det siste har han også gjort om gamle radiomøbler fra FM til DAB.

– Jeg vet ikke hvorfor folk kaster så forferdelig mye, men sånn er det bare, sukker han.

Det er tydelig at den lokale hedmarkingen engasjerer seg i gjenbruk, for han forteller at han ikke trengte lang tid på å si ja da Maria kontaktet ham for å høre om han kunne være interessert i å drive elektrobutikk på Gålåsholmen. Ikke bare selger og reparerer han - han tilbyr også service på produkter kunder tar med hjemmefra. På spørsmål om han tror dette konseptet kan funke flere steder svarer han at han tror det er et bedre marked i større byer, selv om det faktisk har kommet en del kunder langveisfra i ferietider etter mange medieoppslag om senteret.

– Det er artig at det ble her først, smiler han stolt.