Ett prosjekt for CO2-fangst i statsbudsjettet er ikke nok

I september la regjeringen frem «Langskip», et forslag om at Norge skal investere midler i et prosjekt som kan kutte 1,5 millioner tonn CO2 i året. Så stor kapasitet har CO2-lagringsprosjektet «Northern Lights» som skal utvikles utenfor Øygarden. Det tilsvarer utslipp fra 700 000 personbiler, eller cirka Oslo, Akershus og Telemarks samlede bilpark årlig.

Av statsbudsjettets 2,7 milliarder kroner til CCS er ca. 2,3 milliarder tiltenkt bygging av fangstanlegget for CO2 på Norcem i Brevik og lagringsprosjektet «Northern Lights». Vedtar Stortinget dette, vil sementfabrikken til Norcem i Brevik bli helt utslippsfri, og Norge vil ha en infrastruktur for europeisk industri og avfallsanlegg der de kan lagre CO2 i tiår fremover. Regjeringen foreslår også å sette av midler til å fange CO2 ved Fortum Oslo Varmes avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo, forutsatt at de skaffer finansiering fra andre kilder i tillegg, som fra EU.

Et stort skritt…

Å filtrere ut CO2 fra avgassene fra store kraftverk, fra avfallsforbrenning eller industrianlegg, trykke den sammen til flytende form, og injisere den i dype geologiske formasjoner kalles på engelsk for carbon capture and storage – CCS. Det er kanskje den enkeltteknologien som det haster mest med å få fart på om vi skal nå våre klimamål – rett og slett fordi det finnes så mange punktutslipp som hver spyr ut enorme mengder CO2. Teknologier for å fange, transportere og lagre CO2 er i bruk verden over, men det er langt ifra «hyllevare» og dermed koster CCS fortsatt mer for selskapene enn å slippe ut CO2-en i lufta.

Derfor er regjeringens forslag et stort skritt i riktig retning. Det er veldig bra at Norge investerer i Norcems fangstanlegg, som det første sementanlegget i verden. Produksjon av sement står for 5 prosent av de globale CO2-utslippene, så her går Norcem og Norge foran og viser at det er mulig å kutte disse utslippene.

Dette styrker Norges mulighet til å levere grønne industriprodukter som etterspørres i stadig større grad, og er med på å bevare arbeidsplasser i landet. Det er også viktig at vi gjennom statsbudsjettet trolig får bekreftet at Norge skal bygge et lager – «Northern Lights» – som kan ta imot CO2 fra europeisk industri. Dette er en klimaløsning som både EU og resten av verden trenger: FNs klimapanel peker på at CCS må bidra med 15 % av de globale klimakuttene om vi skal unngå mer enn 2 grader oppvarming.

… men sjumilssteg må til

Men regjeringens forslag er på langt nær nok. Skal Norge nå klimamålene for 2030, må flere avfallsforbrenningsanlegg ha CO2-fangst, og ikke bare i Oslo. Dersom regjeringens forutsetninger for støtte til CO2-fangst ved Fortum Oslo Varme ikke oppfylles eller gir store forsinkelser, vil det bli vanskelig å oppfylle Norges utslippsmål. Vi har ikke tid til museskritt. Det må sjumilssteg til.

Norge har et bindende utslippsmål med EU til 2030, og er forpliktet til å realisere utslippskutt. Til dette trengs CCS for å nå norske klimamål i såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Transport, landbruk og avfall faller under denne kategorien. Her er reduksjon av CO2-utslipp fra avfallsforbrenning sentralt. Selv bare ett års utsettelse på Fortum vil gjøre 2030-målet svært krevende.

Staten må bidra mer til CCS på Klemetsrud

Norcem og Fortum Oslo Varme vil hver sørge for kutt av 400 000 tonn CO2 årlig. Det tilsvarer utslipp fra 200 000 personbiler, eller 400 000 biler hvis begge fikk bygge nå.

Kostnaden for investering, bygging, og drift i ti år er beregnet til 25,1 milliarder kroner. Av dette legger regjeringen opp til at de kan bidra med 16,8 milliarder kroner. De som er med på prosjektene må altså selv bidra med rundt 8 milliarder. Formelt sett står Stortinget alltid fritt til å endre budsjettene, men staten vil være forpliktet etter avtaler til enten å betale eller være erstatningspliktig. Det innebærer at når selskapene fatter en investeringsbeslutning på bakgrunn av en finansieringsavtale med bl.a. staten, har selskapene nok trygghet til at de faktisk gjennomfører prosjektene.

Det vil nok være utfordrende for Fortum Oslo Varme å skaffe den påkrevde summen for å utløse finansiering fra staten: 3,8 milliarder kroner. Regjeringen har pekt på EUs Innovasjonsfond som en viktig kilde. Men det er en krevende prosess å søke her, og utfallet er svært usikkert. CCS har faktisk aldri fått finansiering fra EU tidligere.

Oslo har muligheten til å bidra noe via en liten økning i renovasjonsavgiften, eller man kan ilegge produsenter av plast en avgift øremerket til CCS fordi mye plast dessverre stadig brennes på Klemetsrud. Men når alt kommer til alt burde Norge ha råd til å investere i dette prosjektet nå.

2 gir mer enn 1+1

En realisering av flere fangstprosjekter vil gjøre hele verdikjeden mindre sårbar og mer kostnadseffektiv. Med kun ett anlegg er infrastrukturen mer utsatt for eventuelle økonomiske svingninger hos de involverte aktørene. Med flere fangstanlegg vil også flere dele på kostnadene.

Når CO2-en er fanget, må den transpores og lagres i dype geologiske strukturen. Den delen av «Langskip» er kalt «Northern Lights». Northern Lights er opptatt av at de legger til rette for CO2-kutt for industri i hele Europa. De har allerede skrevet intensjonsavtaler med sju industri- og avfallsforbrenningsanlegg i Europa. Når Norge nå bygger «Langskip», vil det kunne utløse flere europeiske CO2-fangstprosjekter i årene fremover.

Etter 15 år med utsettelser kan vi ikke risikere å gamble med Norges klimamål og hele utviklingen av CCS som nødvendig klimaløsning. Nå må vi sørge for å sette fart i en løsning som uansett må på plass, og som er teknologisk moden. Vi står i tillegg midt i en økonomisk krise. Det er ikke tiden for å forsinke eller stoppe store industriutbygginger.

Regjeringen må sikre finansiering for to fangstanlegg i statsbudsjettet for 2021. Samtidig må regjeringen sørge for å etablere et rammeverk og et marked som gjør CCS lønnsomt på sikt uten statsstøtte.