Er tiden inne for å innføre borgerlønn i Norge?

Borgerlønn er egentlig en gammel idé med røtter på ytterste høyrefløy i amerikansk politikk, men da som en erstatning av andre offentlige ordninger: Dropp alle forsøk fra det offentlige på å reformere de som er kant med arbeidslivet. Gi alle en klump penger med beskjed om at da må klare seg sjæl. Og jo flere krav som stilles til mottagerne av borgerlønn, altså desto flere rettigheter og tilbud fra det offentlige som forsvinner, desto mer populært er forslaget hos de høyreradikale.

Penge- og kredittpolitikken har feilet
Nå kommer imidlertid kravet om borgerlønn fra venstresiden. Den økonomiske utvikling, eller manglende sådan, etter finanskrisen i 2008-2009 har gitt forslaget vind i seilene i USA og i Europa. På mange måter har penge- og kredittpolitikken etter finanskrisen fungert som en borgerlønn for de rike. Bare du satt med aksjer og eiendom fikk du en arbeidsfri inntekt ved at disse ble omvurdert til en langt høyere verdi, som følge av en kraftig rentedrevet verdistigning på alle fornuftige foretak og rentable eiendommer. Selv de som var skjødesløse nok til å ha lånt ut penger til vaklevorne kreditorer i Hellas og Italia ble hjulpet. Sentralbanken kom jo løpende med sine kvantitative lettelser, hvor gjeldsbrev av alle slag ble kjøpt opp av fellesskapet.
Arbeidsfolk fikk derimot lite glede av børsoppgang og dyrere boliger. Tvert imot gjorde omslaget i pengepolitikken det vanskeligere for ungdom å komme seg inn på boligmarkedene i de store byene. Derfor er det i dag venstresiden i USA som presser på for å finne nye verktøy som skal utligne forskjellene i samfunnet. Og en generell, raus borgerlønn peker seg da ut som et nærliggende verktøy.Her hjemme må vi også bare innse at EØS-avtale, globalisering og teknologisk utvikling, kommer til å legge press på lønningene for mange lavtlønte norske arbeidere. Borgerlønn vil være en betydelig hjelp for vår fattige arbeiderklasse.

Norsk borgerlønn er mulig
La oss diskutere et konkret forslag for Norge: 100 000 kroner til alle norske skattebetalere som er i arbeid minimum halv stilling, mot avkortning av andre offentlige ordninger hvis man utnytter disse. En frivillig ordning. Betingelser for å motta ordningen kan være så mangt:

• Hverken du eller dine barn må ha drevet med kriminell virksomhet det siste år, eller to.
• Du må være rusfri. Ellers vil økt tilgang på kontanter bare være å gjøre vondt verre.
• Du må være ajour med dine barnetrygder, og skatter
• Ved fare for overopphetning av økonomien kan man båndlegge noe av midlene, som langsiktig pensjonssparing, på den enkeltes private pensjonsparekonto. Da vil midlene båndlegges til fremtidig konsum, og ikke påvirke dagens økonomiske utvikling.

Her kan vi få en positiv tilbudseffekt ved at folk drister seg ut av trygdekøens sikre tilværelse, og forsøker å komme seg ut i arbeid.

Virkninger for inntektsfordelingen? Åpenbart positiv, hvis du ønsker å utligne inntektsforskjellene i samfunnet. Også forskjellene mellom by og land vil reduseres.
Småkriminalitet blir redusert. Selvfølgelig betinges utbetaling av at du ikke begår forbrytelser. Betinges borgerlønn også av at barna oppfører seg ordentlig, vil trolig også mye av gjengkriminaliteten reduseres. Unge vil nok få mer oppfølging hjemme, hvis mammas og pappas inntekter er avhengig av podens gode oppførsel.
Virkninger for yrkesdeltagelse? Her kan vi få en positiv tilbudseffekt ved at folk drister seg ut av trygdekøens sikre tilværelse, og forsøker å komme seg ut i arbeid. I dag lønner det seg ikke å arbeide for mange ufaglærte, hvis de har mulighet til en raus trygdeordning. På fagspråket sier vi at de står overfor en marginalskatt ved å tre inn i arbeidslivet på over 100 prosent.

(Saken fortsetter under bildet.)

Ønsker du flere barn i kongeriket? Gi et betydelig kontantbeløp til innbetaling på småbarnmødres individuelle pensjonskontoer.

Men hvem skal betale?
Med om lag 2,5 millioner nordmenn med halvdagsstilling eller mer, vil et slikt forslag belaste statsbudsjettet med om lag 250 mrd. kroner per år. Det ligger an til å sprenge den såkalte handlingsregelen, grensen for bruk av oljepenger i statsbudsjettet. Men i den grad midlene båndlegges i private pensjonsordninger, er kanskje ikke dette så farlig. Midlene vil jo fortsatt spares.
En skal også huske på at midlene som brukes innenlands gir betydelige skatteinntekter tilbake til det offentlige. I siste instans kan en gjøre hele beløpet pliktig for inntektsskatt, noe som vil hjelpe inntektsfordelingen, men selvfølgelig redusere ordningens omfang og virkning.
Borgerlønn kan også innføres i mer begrensede versjoner.
Ønsker du flere barn i kongeriket? Gi et betydelig kontantbeløp til innbetaling på småbarnmødres individuelle pensjonskontoer. Bedre inntektsfordeling får du på kjøpet.
Ønsker du at flere folk skal bo i Finnmark? Da kan vi bla opp det som trengs for å stabilisere folketallet. Langt mer målrettet og effektivt enn det er å bygge dyre jernbaneløsninger de færreste kommer til å benytte seg av.
Mulighetene er mange.