Er skosålene til Ecco designet for å knekke etter fem år?

I forrige sak forklarte forsker Harald Throne-Holst betydningen av å få produktene våre til å vare lenger. Ingen forsvarer planlagt foreldelse. Men skjer det likevel?

– Denne her er seks og et halvt år gammel, og den har nesten bare stått i skapet. Gummien i den sålen der, den smuldrer opp. Samme om du har den i skapet – etter fem år smuldrer den opp, sier Nils Fredrik Jakobsen.

Jeg er på besøk hos Skomaker'n på Ruseløkka i Oslo, hvor Nils Fredrik Jakobsen har reparert sko, belter, kofferter og mye mer i over 40 år, sammen med tvillingbror Juan. Ifølge Nils Fredrik driver de god butikk, selv om de merket et fall i kunder da koronapandemien først traff Norge. Én type reparasjon skulle han likevel helst sette færre av. Skomakerne mener skosålene som brukes på de fleste Ecco-sko, og noen andre merker, har det med å brekke etter fem år – enten du bruker dem eller ikke.

Umulig å reparere

Det er vanlig at skosåler blir slitt etter bruk, forklarer han. Da kan en skomaker erstatte den nedre delen av sålen ganske enkelt. Men etter fem år smuldrer materialet inne i denne sålen opp. Dermed brekker sålen etter ganske lite motstand, og hele sålen må erstattes, ikke bare den nedre delen. Det er en reparasjon som koster 1 500 kroner – så dyrt at mange, ifølge Jakobsen, isteden kjøper nye sko.

Materialet i midten smuldrer opp, så vi må bytte ut hele greia. Det skjer noe kjemisk inni gummien etter 4-5 år.

– Vi hadde en kunde som kjøpte seks par, for det var så gode tilbud på sko fra Ecco. Så brakk sålen på den ene, og jeg sa han måtte bytte hele sålen. Han ble ganske overraska, for det som er ytterst på sålen ser helt ok ut, og er det, men materialet i midten smuldrer opp, så vi må bytte ut hele greia. Det skjer noe kjemisk inni gummien etter 4-5 år. Det er fordi de ikke bruker rent gummi lengre – rent gummi brekker ikke. Nå må vi bytte ut hele driten, sier Jakobsen.

Ifølge skomakeren har det ikke alltid vært sånn. Da han startet som skomaker for 42 år siden var sålene av en annen kvalitet, som holdt mye lengre. Da var sålene av ren gummi. Men for 15-20 år siden begynte skoprodusentene å fylle sålene med luft og syntetiske stoffer. I dag er det blitt veldig vanlig, mener Jakobsen. Kanskje var det for å gjøre skoene lettere, kanskje for å gjøre dem billigere. Eller for å tvinge kundene til å kjøpe nye sko hvert femte år. Resultatet er uansett at sålene smuldrer opp, sier Jakobsen, og fortsetter historien om kunden med seks Ecco-par.

– Jo, han syns jo 1 500 kroner var litt dyrt, så han lot være å reparere. Han hadde jo fem par sko igjen hjemme. Så kom han tilbake to dager etter – alle skoene hadde brukket. Han var sur, altså, sier Jakobsen.

Googler du «Ecco shoe sole disintegrating» får du nok av treff. Den samme beskjeden får jeg av 3. generasjons skomaker Isac Våge, på Skomakermester Våge på Gjøvik. I en tekstmelding skriver Våge at såler som brekker er en gjenganger på Ecco-sko, men han tar samtidig forbehold om at Ecco selger veldig mange sko. Det er ikke sikkert de er verre enn andre sko, men at han får dem inn oftere enn andre. Likevel retter han kritikk mot det danske skomerket.
– De skal selge kvantum og da kan de ikke vare for lenge. Det er min oppfatning, skriver Våge.

Planlagt foreldelse

Skomakerne antyder at Ecco driver med «planlagt foreldelse», at produsenten bevisst gjør produktets levetid kortere enn den kunne ha vært, for å selge flere produkter i lengden. Produserer du lyspærer som varer i 100 år risikerer du konkurs når folket har fått så mange lyspærer de trenger. Det var denne bekymringen som samlet verdens lyspæreprodusenter i 1924 til «Phoebus-kartellet». Lyspærekartellet ble kanskje verdens første, og i hvert fall verdens mest kjente eksempel på planlagt foreldelse. Medlemsbedrifter som Osram og Philips ble enige om å begrense levetiden på lyspærene, og bøtela medlemmer som produserte pærer som varte for lenge.

Phoebus-kartellet ble oppløst da 2. verdenskrig brøt ut i 1939. Men frykten for at verdens bedrifter har gått sammen for å forkorte produkters levetid lever i beste velgående. På en brannstasjon i California lyser fortsatt en pære som ble skrudd på i 1901. Den har altså fungert i 119 år, og har en egen nettside som ser like gammel ut.

Lyspærene du kjøper i dag vil ikke vare i 119 år – det er sikkert. Er det fordi Phillips og Osram fortsatt forkorter levetiden med vilje? Selv har de en annen forklaring. Lyspæren i California har lyst i 119 år, men ikke særlig sterkt. Skal vi ha lyspærer av en slik kvalitet, energieffektivitet og pris som i dag, blir de som de er i dag.

Fra konspirasjon til reparasjon

Betyr det at planlagt foreldelse hører fortiden til? Jeg tok kontakt med Restarters Norway, en organisasjon som arbeider med å fremme en kultur og en politikk for reparasjon i samfunnet.
– Vi fokuserer mest på å forlenge produkters levetid, men det finnes også psykologisk foreldelse. Man kan ønske seg et nytt produkt selv om det man har fungerer fint, fordi det ikke oppfattes som moteriktig, eller fordi man har lyst på den nyeste modellen, sier Anine Dedekam Moldskred, prosjektleder i Restarters Norway.

Les om deres kamp for å gjøre det lettere å reparere: Hvorfor kan Apple bestemme hvem som får reparere mobilen min?

I dag er foreldelse mer komplekst enn i første halvdel av nittenhundretallet. Apples mobiltelefoner slutter ikke å lyse, men batteriet blir dårligere, mobilen blir treigere og den nye modellen virker forlokkende. Det gjør at mange legger den gamle i en skuff, selv om den virker. Attpåtil gjør Apple det vanskelig å erstatte batteriet, og i 2017 innrømmet de til og med at de sakket ned ytelsen på eldre mobiler, noe de ble bøtelagt for tidligere i år. Apple sier riktignok til sitt forsvar at mobilen sakkes ned for å bevare batteritiden. I likhet med lyspærene, er planlagt foreldelse mer komplisert i 2020.

(Artikkelen fortsetter.)

Ecco: – Vi streber etter perfeksjon

Heller ikke Ecco er enig i at de bedriver planlagt foreldelse. I sitt tilsvar skriver de at skosålene ikke er av en lavere kvalitet i dag enn for tjue år siden.
– Eccos sko er delvis håndlagde og produsert med stor omhu og dedikasjon. Men til tross for omsorgen og innsatsen vi legger inn i produktene våre, opplever vi, som andre selskaper, at enkelte produkter ikke lever opp til våre standarder fra tid til annen. (…) Vi lager sko for å vare. Derfor oppfordrer vi enhver Ecco-forbruker som opplever defekte såler til å gå tilbake til butikken der skoene ble kjøpt. Vi streber etter perfeksjon, så én såle som faller fra hverandre er én for mange, skriver Laila Steenfat, senior kommunikasjonsspesialist i Ecco, i en e-post.

Jeg spør mer inngående om hvorfor Ecco gjorde endringer i materialet for noen år siden, og hvilket grunnlag de har for å avvise at skiftet kan ha forårsaket problemet, men får ikke svar på oppfølgingsspørsmålene.

Forbrukerrådet: Utred en obligatorisk merking av antatt levetid

Kunden med de seks parene oppsmuldrede Ecco-sko hadde ikke hatt annet enn Eccos velvilje å støtte seg på, forklarer Gunstein Instefjord, som er fagdirektør for handel i Forbrukerrådet:
– Produkter eldre enn fem år har man ikke lenger en reklamasjonsrett på, selv om det er et produkt som er lite brukt. Vår generelle oppfordring når det gjelder sko og klær som går i stykker selv ved normal bruk, er å bruke klageretten. I forhold til omsetning får vi få klager på sko og klær. Det er altfor få som klager. Forbrukerkjøpsloven gir deg rett til å klage på feil i klær i minimum to år etter kjøpet, fem år i noen tilfeller. Klageretten gjelder uavhengig av pris eller om klærne er kjøpt på salg. Ta først kontakt med utsalgsstedet. Dersom det ikke fører frem, kan Forbrukerrådet mekle i saken, skriver Instefjord til Pan.

Han forklarer at selv om reklamasjonsretten er lengre for mange produkter i Norge enn andre land, mener Forbrukerrådet den kan styrkes ytterligere:
– Det bør utredes hvordan en nedre grense for reklamasjonsfrist kan kombineres med en mer dynamisk «levetidstilnærming», der produsenter pålegges obligatorisk merking av antatt levetid på produkter. Det produsent oppgir som antatt levetid vil da bli utgangspunkt for forlenget reklamasjonsfrist.

Dårlige intensjoner eller dårlig design?

Mens vi venter på det, kan «fiksefest» være den beste hjelpen når reklamasjonsfristen er utløpt, særlig når det gjelder elektriske og elektroniske dingser. Jeg tok turen til en slik fest på Klimahuset i Oslo, der Restarters Norway hadde samlet frivillige fiksere og invitert alle og enhver til å møte opp med mobiler, brødristere og hodetelefoner. Så lenge du kan bære det – og det ikke er en mikrobølgeovn – kan du ta det med på Restarters' fiksefester og få hjelp til å gi dingsen nytt liv. Da jeg fortalte en av fikserne, Øyvind Storesund Hetland, om skosåle-saken jeg jobbet med, så han paralleller til elektronikken han selv reparerte.

– Jeg velger nok å tro på menneskeheten på den måten at jeg ikke tror det er planlagt foreldelse av hensyn til foreldelse, men det er mange som kutter hjørner. Det er helt tydelig at det eneste som har noe å si er noen tall i et regneark, og det går selvfølgelig ut over hvor lett det er å fikse. Vi ser det for eksempel i Apple sine ladere. Hver årgang er det en ny feil, som gjentar seg hele året. Vi kan se på laderen hvilken årgang det er etter hvilken feil den får. Jeg tror ikke de har planlagt at laderen skal gå i stykker, men det er ikke en prioritet å få den til å vare. De vil heller lage en billig lader enn en som varer lenge, sier Øyvind Storesund Hetland, en av fikserne, og styremedlem i Restarters Norway.

I neste sak får du lese hvorfor Restarters Norway mener retten til reparasjon er under press fra store, internasjonale selskaper: Hvorfor kan Apple bestemme hvem som får reparere mobilen min?