Er havvind en enkel løsning på energiutfordringen?

Havvind dominerer allerede mange gruntvannsområder i Europa, godt synlige på vei til Danmark og Nederland. I ei tid der motstanden mot vindkraft på land har økt til orkans styrke, er det fristende for mange å peke på bøljan blå, og dermed skyve på utfordringen med å få nok strøm til å elektrifisere landet. Områdene som regjeringen vurderer å åpne for havvind ligger utenfor Sørøya i Finnmark, utenfor Utsira i Rogaland og sør i Nordsjøen. Senere er det også blitt aktuelt å åpne flere områder. Områdene i Finnmark og Rogaland ligger bare henholdsvis 14 og 22 kilometer fra kysten. Equinor skal også utvikle havvind på den såkalte Dogger Bank i Nordsjøen. Området er utpekt som et marint verneområde. Det er kjent for sin store primærproduksjon og sitt rike dyreliv, og er et viktig beiteområde for sjøfugl, hval og fisk. Kanskje det er noe å hente fra havvind, men da må vi i så fall vite hva det er vi gjør og hva vi risikerer!

Havvind er komplisert, kostbart og krevende

Noe av det besnærende ved havvind er at en unngår å plage folk der de bor eller har sine naturopplevelser. Men Nordsjøen er samtidig et svært brutalt havområde som stiller enorme fysiske krav til installasjoner, enten de er flytende eller bunnfaste. Den elektriske strømmen som skal føres til land må ledes i enorme kabler, og knyttes til et omfattende maste- og ledningsnett langs kysten.

Vi vet at energimyndighetene har oversett kunnskap om biologisk mangfold når de har gitt konsesjoner til landbasert vindkraft. Vi kan heller ikke skryte av innsatsen med å samle inn kunnskap om naturen. Hvorfor skal vi ha tillit til at de samme myndighetene gir en objektiv framstilling av hvordan havvind påvirker livet under, på eller over havoverflaten?

Hvordan virker havvind omgivelsene?

Hvilke påvirkningsfaktorer vil vi kjenne igjen her ute fra de landbaserte anleggene? Turbinene der ute vil trolig bli betydelig større enn de som vi allerede opplever som veldig høye. Det betyr at faren for at fugl og flaggermus fanges øker, med større sveipeareal. Støy fra turbinene, og særlig den lavfrekvente, vil opptre annerledes under havoverflaten enn på fastlandet, og ikke minst vil den bevege seg raskere og lengre i vann enn i luft.

At havvind kan produsere store mengder ny, fornybar energi, er det ingen tvil om. Det første vindkraftanlegget til havs ble etablert utenfor Danmark allerede i 1991, og de finnes både i Amerika, Europa og Asia. Stadig flere er under planlegging – også i norske farvann. Men så langt har det vært forska lite på hvordan livet i havet påvirkes sier forskeren Karen de Jong ved Havforskingsinstituttet (HI). Slike studier er krevende og må forgå over mange år for å gi troverdige resultater. Men sprengning og seismisk vet vi allerede har en negativ påvirkning på livet i havet.

Hvordan kan fisk påvirkes av havvind?

Havforskningsinstituttet (HI) er opptatt av hvordan fisk påvirkes, som individer og som bestander. Studier tyder på at en del fiskearter ser ut til å bli tiltrukket av bunnfaste installasjoner. De kan fungere som rev, og dermed være et matfat, og gi ly for havstrømmer. Det gjelder særlig typiske bunnfisk som torsk, grønngylt og tangkutling. Når det gjelder fisk som bruker de frie vannmassene, som sild og makrell, finner man vanligvis ikke flere eksemplarer av slike rundt bunnfaste vindturbiner. Så havvindanlegg kan være både positivt og negativt. Siden det ofte er praktisk vanskelig å drive fiskeri i havvindparker, vil de være skjermet der. Vi vet at båtstøy, som ligner på støy fra vindturbiner, kan endre fiskens adferd og kan påvirke både beiting og reproduksjon negativt. Men kunnskap om dette er mangelfull, og det vi konkret er bekymret for, er maskering, at lyden fra vindturbinene overdøver lydene fiskene er avhengig av for å forplante seg eller å spise. Av frykt for at dette skulle ramme lodda, en uhyre viktig art for næringskjeden i havet og fiskerier, frarådet HI å åpne et område i Barentshavet for havvind i 2019.

Hvordan påvirkes sjøpattedyr?

Sjøpattedyr som hvaler blir også påvirket av lydbølger. Hvaler opptrer gjerne spredt over store havområder, og lenge kjent kunnskap forteller at for å finne hverandre og sine kalving- og beiteområder nytter de kommunikasjon ved lydbølger, gjerne lavfrekvente. Båttrafikk har lenge vært mistenkt å skape store utfordringer for sjøpattedyr sin navigasjon og interne kommunikasjon. Det er ingen grunn til at havvind, som produserer enorme mengder lavfrekvent støy, ikke skulle ha en negativ påvirkning av sjøpattedyrene.

Sjøfugl, trekkfugl og flaggermus?

Det er ingen grunn til at havvind, som produserer enorme mengder lavfrekvent støy, ikke skulle ha en negativ påvirkning av sjøpattedyrene.

De aller fleste av våre sjøfuglbestander sliter og er allerede i kraftig nedgang, og de må fly langt for å finne mat. Det medfører at havvindanlegg kan ligge langt ute fra land og likevel ha svært negativ påvirkning på sjøfuglbestander. Klimaendringer, svikt i næringsgrunnlag og menneskelige aktiviteter som fiskerier har et hovedansvar for dette. Trekkfuglene har særlig grunn til å bekymre seg for havvindparkene. Norskekysten er en viktig ledelinje for svært mange ulike fuglearter på trekk, som ofte flyr nært land. Vår kunnskap om trekkfugl er mangelfull, og omtrent fullstendig fraværende når det gjelder trekkende flaggermus. Vi vet fra internasjonale studier at lysinstallasjoner og vindkraft kan tiltrekke seg flaggermus, og mange av våre trekkende flaggermusarter står allerede på rødlista over truede arter.

Konsesjon for Havsul 1 gitt allerede i 2008

Allerede i 2008 ble det gitt konsesjon for bygging av vindkraftverket Havsul 1, som ligger i et område som anses som viktig gyteområde for sild, torsk, sei og hyse. Kartlegging av sjøfuglforekomster skjedde lenge etter at konsesjon var gitt, i 2011-13. Vindkraftverket Havsul I er planlagt med bunnfaste vindturbiner i fallgarden (skjærgården) utenfor Harøya, Finnøya, Sandøya og Ona i Nordøyane. Tidligere var dette Sandøy kommune som fra sist nyttår ble en del av nye Ålesund kommune. De forventede effektene på næringssøkende sjøfugl fra fuglefjellet Runde, anses av Norsk Ornitologisk Forening som svært negative. Et forhold de vektlegger er først og fremst risiko for økt voksendødelighet gjennom kollisjon med turbinene, og dette særlig vurdert i forhold til fuglefjellets allerede kritiske tilstand. Konsesjonsmyndighetene har heller ikke sett effektene av denne konsesjonen i sammenheng med vindkraftanlegg på land i nærheten, hvilket Naturmangfoldloven krever.

Når biologisk mangfold har vært så lite verdsatt i konsesjonsgivning for vindkraft på land, så tviler jeg på bedre verdsetting på og i havet. Ikke bare er miljøeffektene ute av syne, de er også langt vanskeligere å dokumentere. Så vi som er skeptiske til den nokså ukritiske jubelstemning som råder, må brette opp skjorteermene og høyne våre stemmer før havvind tar helt av. Hvis ikke kommer vi på etterskudd, som vi så altfor smertelig har erfart når det gjelder vindkraft på land!