Energi--økonomisering må bli en del av elektrifiseringen

Når Norge skal elektrifiseres er det mye bedre å spare av eller omdisponere dagens energibruk enn å ødelegge natur og lokalsamfunn med vindkraft. Vi nordmenn har internasjonalt «svart belte» i sløsing med strøm, og er sinker i energiøkonomisering og -effektivisering. Her er det mye å hente om den politiske viljen er til stede.

Hva bruker vi elektrisk strøm til?

Er det greit at det ødes store mengder strøm til å holde oppkjørslene is- og snøfrie i Kvitfjell, Hafjell og andre eksklusive hytteområder? Ønsker vi virkelig at store mengder norsk elektrisk kraft skal brukes til å produsere Bitcoin? Før vi drøfter framtidas behov for elektrisk strøm burde vi også gjøre en analyse av hva vi bruker denne fellesressursen til i dag, og spørre om noe av denne kan omdisponeres. Da kyndige fagfolk fortalte meg hvor mye energi vi faktisk kan spare eller effektivisere her hjemme på berget så fikk jeg hakeslepp. Her er vi et u-land! EU har en ambisjon om å kutte energiforbruket fra bygninger med 60 % mellom 2015 og 2030 gjennom den såkalte «renoveringsbølgen», en del av EUs «Green Deal», der 35 millioner bygninger skal renoveres. De norske målene på energiområdet dreier seg derimot om produksjon, og ikke om sluttbruk. Dermed preges debatten av grunnløse påstander om at vi trenger masse ødeleggende vindkraft og annen ny energiproduksjon for å elektrifisere landet vårt.

Hva er energiøkonomisering?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde særlig peiling på at det skortet slik med energiøkonomisering i Norge før jeg høsten 2019 hørte et foredrag om temaet holdt av direktør Tore Strandskog i NELFO. Han forklarte at:

Totalt sett er Norges energibruk 51 % elektrisk, men det varierer mye mellom sektorer: Transport 6 %, bygg 79 %, industri 56 % og jordbruk, skogbruk og fiske 27 %.

Elektrisitet er mye mer energiøkonomisk enn fossilt brensel – fordi en elektrisk motor er flere ganger mer effektiv enn en forbrenningsmotor.

De nyeste prognosene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tilsier 15 % vekst i energibehovet fram til 2040. Det skyldes:

• Vekst i befolkning og økonomi
• Energibruk til transport flyttes fra fossil til strøm
• Mer og ny industri (datasenter)

Forbruket fra strømnettet kan reduseres gjennom:

• Smarte og energieffektive bygninger
• Energieffektivisering i industrien
• Varmepumper og mer effektive apparater
• Solceller og batterier i bygg
• Digitalisering og energitjenester

Tore Strandskog understreket at energiøkonomisering fram til i dag ikke har vært prioritert i Norge, og viste diagram der Norge kom langt dårligere ut enn EU. Han viste også til mange norske rapporter som viser et stort potensial for energiøkonomisering. Innen boliger og fritidsboliger er strømforbruket 47 TWh per år (av et totalforbruk i Norge på ca. 130 TWh), og her er det et kostnadseffektivt innsparingspotensial på 6-7 TWh. Innen yrkesbygg, landbruksbygg og industribygg er strømforbruket per år på 40 TWh og her antas potensial for innsparing også å være på 6-7 TWh. I tillegg påpekte Strandskog at det også investeres i solenergi og det forventes bare i bygg utbygd 1,9 TWh pr. år i 2030.

Forskningsinstituttet Sintef på sin side mener det er potensial for å frigjøre 29 TWh elektrisitet ved omfattende energieffektivisering av bygningsmassen mot 2050. Forskere ved NTNU viser til at det er mer å hente gjennom mer energieffektive bygg enn gjennom vindkraftutbygging. At vindkraft ødelegger store naturområder, ikke produseres når det er vindstille og dessuten ikke kan lagres, er viktige tilleggsmomenter.

Et ensidig klimahysteri der hensyn til natur og lokalsamfunn er glemt, har fått ri landet de siste 15 årene.

Hvorfor har energiøkonomisering så lav status i Norge?

Et ensidig klimahysteri der hensyn til natur og lokalsamfunn er glemt, har fått ri landet de siste 15 årene. De såkalte grønne sertifikatene, som forbrukerne må betale gjennom strømregninga for å subsidiere ny fornybar energi, har oppildnet til mer bygging og høyere forbruk, ikke det motsatte. Sparing og økonomisering har åpenbart vært langt mindre spennende enn å bygge store, synlige og potente symboler på politisk handlekraft.

Det er lite i oppgaveporteføljen til Olje- og Energidepartementet eller NVE som tilsier at de skal fremme energiøkonomisering. De har ansvar etter energiloven til å fremme energiproduksjon og sette rammene for denne aktiviteten. Det har de klart godt i 75 år, med god kraftforsyning og lave strømpriser.

Men når vi nå skal elektrifisere Norge ytterligere, midt i en global og nasjonal naturkrise, er det farlig om energimyndighetene beholder det samme tunnelsynet. Mer enn noensinne trenger Norge større ambisjoner for energiøkonomisering, for å verne norsk natur og lokalsamfunn mot vindindustriens herjinger.