Derfor bør du bry deg om norsk fiskeripolitikk

I sommer publiserer vi godbiter fra arkivet. Denne artikkelen ble først publisert 28. februar 2020. Regjeringens foreslåtte reform av kvotesystemet ble vedtatt av Stortinget 7. mai 2020, en uke etter at Riksrevisjonen hadde levert flengende kritikk av systemet.

7 av 10 fisk sendes ut av landet, og på emballasjen til våre mest velkjente fiskeriprodusenter står det «pakket i Kina». Vil vi ha kortreist, fersk fisk og en levende kyst må vi bry oss nå.

Fishy fiskeripolitikk

Som østlending har jeg ikke vært spesielt engasjert i fiskeripolitikk. Fiskeripolitikk og det tilhørende språket er komplisert å forstå – bare tenk på ord som leveringsplikt, strukturkvoter, pelagisk fiske og så videre. Det er kanskje ikke så rart at tema går over hodet på folk flest.

Men det som skjer utenfor Norges kyst bør vi engasjere oss i nå. Det gjelder våre felles rettigheter som er på stadig færre hender, og er lønnsomme å spekulere i. Kvoter som er så dyre at du må være pengesterk eller villig til å bli høyt belånt. Det gjelder en ønsket politikk om at kvotesystemet, fiskeripolitikkens viktigste virkemiddel, ikke skal bidra til å redusere klimautslipp. Fiskeripolitikken er nå under omfattende gransking av Riksrevisjonen og det lukter fishy business.

Et grunnleggende prinsipp finner vi i Havressursloven. Den sier at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge, og skal bidra til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunn. Det samme sier Deltakerloven.

Hvem sitt hav?

Men havet er i ferd med å privatiseres. 12. desember var det høring på Stortinget om Regjeringens foreslåtte reform av kvotesystemet, Stortingsmelding nr. 32. Det kom tydelig frem fra flere at forslaget favoriserer de største rederiene, og vil samle kvotene på enda færre hender.

– Et kraftig sentraliseringsinstrument, uttalte Steinar Eliassen fra Fiskekjøpernes Forening, som fortalte at de mangler fisk i landanleggene, samtidig som torsk fryst på sjøen har økt i år. Trålerne har lang vei til fiskefeltene, og fryser derfor fisken ombord. Trålflåtens mandat var i utgangspunktet å sikre arbeidsplasser på land året rundt, men mesteparten sendes ut av landet. Eliassen mener det vil bli mindre kvalitetsfisk og mindre norske arbeidsplasser dersom meldingen går gjennom.

Skal du starte opp som fisker må du regne med en utgift på 4,5 millioner kroner for en kvote, eller et lån i banken.

Kystfiskerne har kort vei til fiskefeltene, og slik kan de levere dagsfanget fisk til land, med fire til fem ganger mindre drivstofforbruk enn trålere. Slik oppfyller de Havressursloven. Kystfiskere bruker såkalte passive redskaper. Disse er skånsomme sammenliknet med trålflåtens aktive redskaper. Tråling utgjør den største belastningen på sårbar havbunn i Norden, og brukes på 40-50 prosent i slike områder, ifølge en rapport i regi av Nordisk Ministerråd.

Kvoter er big business

Det er blitt kult å være kystfisker. Men skal du starte opp som fisker må du regne med en utgift på 4,5 millioner kroner for en kvote. Det er kanskje derfor det er kun 200 fiskere av totalt 10 000 som er under tjue år. Kvoter er big business, og kan gi mer inntekter enn selve fisket.

I desember sa jusprofessor Peter Ørebech til ABC Nyheter at det er fare for at det han ser som utviklingen av en ulovlig praksis, vil bli lovlig med Stortingsmeldingen. Kjøp og salg av kvoter bryter nemlig med loven, mener han og flere. Likevel foregår det. Litt etter litt har våre felles rettigheter til havressursene blitt privatisert og markedsstyrt.

Aasjord er redd for at dersom kvotene blir for store og dyre må vi kanskje åpne opp for internasjonale investorer.

Norsk sjømat går så det suser

Utregninger gjort av Torbjørn Trondsen, professor ved Norges Fiskerihøgskole, viser at 50 prosent av rettighetene er på hendene til 33 rederier på Mørekysten. Han spør om fordelingspolitikken er i tråd med Havressurslovens formål.

Norsk sjømat går så det suser, sies det. Hvis samfunnsoppdraget er mest mulig penger inn i private lommer, ja. Norsk sjømat slo nylig rekord i eksport for over 100 milliarder kroner. Men om samfunnsoppdraget er sysselsetting og levende kystsamfunn, nei. 7 av 10 fisk sendes ut av landet. Tromsø frysehotell og Gardemoen flyplass omtales som de største fiskehavnene.

Tromsø frysehotell og Gardemoen flyplass omtales som de største fiskehavnene.

Da det ble tillatt å selge kvoter inn og ut av Finnmark, satt fylket igjen med 37 færre kvoter året etter, ifølge NRK. Kvalsund ligger på topp over «taperkommuner» som har mistet flest kvoter viser en oversikt i Fiskeribladet.

I Vardø sier befolkningen at de vil leve av fiskerier, men den største arbeidsgiveren er en amerikansk hemmelig radar. I høst møtte jeg Eva Lisa Robertsen, leder av Kystopprøret. Hun mener det bare i EU er 20 000 arbeidsplasser basert på norsk fisk, mens det er mangel på jobb i Vardø.
– Trålerne fisker i havet utenfor, men går rett forbi oss, sa hun.

Er det greit at trålere fisker opp fisken utenfor kysten og fryser den ombord, for å sende den til Asia og Europa for bearbeiding?

Internasjonale investorer?

– Distansen mellom sentrum og periferi øker, og det er ikke rurale områder som vinner. Særlig er det fiskeriområder som faller utenfor, sa Bente Aasjord, statsviter og rådgiver i Fagforbundet, på konferansen Oceans People i fjor høst. Hun setter de økende ulikhetene i Norge i sammenheng med fiskeripolitikken.

Aasjord er redd at dersom kvotene blir for store og dyre må vi kanskje åpne opp for internasjonale investorer. I fremtiden kan Coca-Cola eie rettighetene i norske farvann, sa hun. Når vi vet at Mitsubishi eier det norske oppdrettsselskapet Cermaq, er ikke tanken utenkelig.

Havressursene skal være folkets felles gode

Synes vi det er greit at fisket er lukket for dem som ikke er pengesterke? Er det greit at trålere fisker opp fisken utenfor kysten og fryser den ombord, for å sende den til Asia og Europa for bearbeiding? Jeg minner om at havressursene er nedfelt i loven som folkets goder. Men hvem tjener egentlig på dem og hvilke verdier ligger til grunn?

Se til Færøyene: En ny fiskerilov i 2018 fratok private fiskerettighetene og ga dem tilbake til folket.

Det er mulig å reversere utviklingen for at kommende generasjoner skal ha en rettferdig fordeling av og rettigheter til havet. Se til Færøyene: Etter sterk privatisering av fiskerettighetene innførte staten en ny fiskerilov i 2018 der fiskerettighetene ble fratatt det private, og gitt tilbake til folket.

Hva kan du gjøre? Støtt opp om de som jobber for en mer solidarisk og miljøvennlig fiskeripolitikk, som Kystopprøret, alliansen "Ta havet tilbake og jorda i bruk" og Norges Kystfiskarlag. Snakk med venner, familie og kollegaer. Og kjøp norsk, kystfanget fisk hos din lokale fiskeforhandler. Det fortjener fiskeren. Og det fortjener kystnasjonen Norge.