Biokull er en del av løsningen – men hvordan?

Våre politiske ledere ønsker å overgå hverandre i å være ambisiøse i klimapolitikken. Offensive mål om utslippsreduksjoner for 2030 og 2050 er så langt symbolpolitikk. Når det gjelder konkrete tiltak, hva gjør vi i dag, blir politikken mer diffus. Ett konkret tiltak til fangst og lagring av karbon er å produsere biokull og i tillegg kunne bruke dette som en jordforbedrer. Biokull er et effektivt klimatiltak for ambisiøse politikere som vil gjøre noe i dag.

Biokull i jord lagrer karbon i hundrevis av år

Biokull lages gjennom pyrolyse. Dette er en moden teknologi der biomasse utsettes for høy temperatur i et oksygenfattig miljø. Biomasse kan være restprodukter fra landbruk og skogbruk som for eksempel halm, flis, grot eller hestemøkk. Når prosessen er ferdig, sitter en igjen med karbonet i biomassen. Dette er biokull. Biokull brytes svært sakte ned. Om det tilbakeføres til jord, vil det lagres i flere hundre år. Fotosyntesen som bygget karbonet i biomassen, fortsetter å binde CO2 og danne ny biomasse. Dette er derfor en klimapositiv prosess.

Biokull er et kraftfullt klimatiltak. Litt grovt kan man si at én kubikk biokull binder ett tonn CO2. Oplandske Bioenergi bygger nå Norges første kommersielle biokullfabrikk ved Nortura sitt slakteri på Rudshøgda i Ringsaker kommune. Fullt utbygd kan vår maskinpark produsere ca. 2 800 kubikkmeter biokull per år.

Forutsatt at biokullet lagres i eksempelvis jordbruksjord, vil den direkte klimagevinsten tilsvare ca. 12 % av de 24 000 tonn CO2-ekvivalenter som Gjøvik kommune skal ha redusert sine utslipp med innen 2023. I følge FNs klimapanel så er vi helt avhengig av denne type negative utslipp for å nå målet i Parisavtalen. Det er viktig at vi kommer i gang med negative utslipp, jo før jo bedre.

Biokullets vinn-vinn-vinn

En forutsetning for å realisere hele klimagevinsten i pyrolyseprosessen, er at restvarmen fra fabrikken utnyttes. Spillvarme utgjør ca. 20 % av energiinnholdet. Denne energien skal erstatte brenning av fossil energi, eller frigjør elkraft til andre formål. Den enkleste måten å få dette til på, er at pyrolysemaskinen henter energien ut som fjernvarme, eller at deler av de brennbare gassene kondenseres til olje. Vi i Oplandske er allerede leverandør av prosessdamp og varmt vann til Nortura. Restvarmen fra biokullproduksjonen vil derfor bli utnyttet året rundt.

I tillegg til å fange og lagre karbon har biokull en rekke andre positive effekter. Brukt som tilskuddsfôr til husdyr, avlaster biokullet tarmen ved at toksiner fester seg i biokullet og blir med til gjødsellageret. Biokullet er da ferdig ladet med viktige næringsstoffer for plantene. Når bonden sprer møkka som inneholder biokull, forbedrer biokullet gjødslingseffekten og forbedrer jordstrukturen. En god jordstruktur hindrer avrenning og holder lengre på vann ved tørke. Biokull reduserer også utslipp av lystgass, som er en meget sterk klimagass. Dette er effekter som kan redusere bruken av kunstgjødsel.

Bonden fortjener betaling for å kjøpe biokull

Oplandske Bioenergi skal selge biokull fordi bruk av biokull gir økonomisk gevinst for bonden. De mange effektene biokull har, skal forsvare prisen på produktet. Det ville imidlertid kunne øke etterspørselen etter biokull betydelig, om bonden får betalt for bruken som et klimapositivt tiltak.

Dersom bonden fikk betalt tilsvarende CO2-avgiften for å kjøpe biokull og spre på jorda si ville kostnadene med å kjøpe biokullet bli redusert med ca. 20 %.

Det vil i 2021 koste 571 kr i CO2-avgift, i ikke-kvotepliktig sektor, å slippe ut ett tonn CO2. Dersom bonden fikk betalt 571 kr for å kjøpe én kubikkmeter biokull og spre på jorda si ville kostnadene med å kjøpe biokullet bli redusert med ca. 20 %. Resten av kostnaden vil han eller hun kunne forsvare gjennom større avlinger og bedre dyrehelse. SSB beregnet sommeren 2020 at dersom Norge skal nå klimamålene som er satt, burde CO2-avgiften økes til 3200 kr per tonn. I fremtiden vil biokull bli produsert med lavere kostnader enn i dag. Det er viktig at vi kommer i gang med utviklingen. En god mulighet til å bidra til økt etterspørsel med påfølgende lavere produksjonskostnader for biokull er å få betaling for å lagre karbon. Dette kunne vært et krav i de kommende jordbruksforhandlingene i 2021.

En start kunne være å inkludere tilskudd til bruk av biokull i de regionale miljøprogrammene eller i de lokale miljøtiltakene i jordbruket. Da vil etterspørselen stimuleres. Jeg er overbevist om at dersom det er et marked, vil det komme flere produsenter som vil være villige til å bygge pyrolyse-anlegg.

Et annet virkemiddel for å få fart på utviklingen vil være å gi investeringstilskudd. Oplandske Bioenergi fikk god risikoavlastning av Innovasjon Norge, uten den ville vi ikke bygget pyrolyseanlegget. Det er viktig at investeringstilskudd til pyrolyse for karbonfangst og -lagring blir en del av Enova sitt program. Per i dag finnes det egentlig ikke noen ordning for støtte, bortsett fra for små gårdsanlegg gjennom Innovasjon Norge. Disse bevilgningene var brukt opp i første halvår 2020. Enova har større bevilgninger. Klima- og miljødepartementet er i ferd med å utarbeide en ny fireårsavtale med Enova og biokull bør komme på listen over tiltak som kan støttes i disse programmene.