Biodrivstoff – en komplisert del av løsningen

Det haster å redusere de globale klimagassutslippene. Regnskogfondets har i over 30 år arbeidet for å stanse rasering av de tropiske regnskogene. Avskoging fører til store klimagassutslipp og er derfor en viktig del av klimakampen. En av tingene som har bidratt til økt avskoging, er økt etterspørsel etter råvarer som palmeolje til bruk i biodrivstoff.

En annen hovedoppgave vi står overfor er å stanse utslippene fra bruk av fossil energi. Biodrivstoff er ett av virkemidlene for å få til dette, men er altså ikke ukomplisert. Pan har gjennom sin artikkelserie gjort en god jobb med å løfte lite diskuterte problemstillinger knyttet til biodrivstoff.

Palmeolje og soya øker avskogingen

Regnskogfondet mener at biodrivstoff som fører til reelle utslippsreduksjoner globalt kan være en del av løsningen for å fase ut bruken av fossile energikilder. Biodrivstoff lages av en lang rekke råstoffer med svært ulik miljøeffekt. For oss er det selvsagt særlig viktig å unngå bruk av biodrivstoff som bidrar til avskoging, enten direkte eller gjennom indirekte arealbruksendringer (indirect land use change – ILUC).

Kort forklart innebærer ILUC at økt etterspørsel etter råstoff til biodrivstoff, som vegetabilske oljer, fører til økt produksjon, og at noe av denne økte produksjonen fører til avskoging, med tilknyttede klimagassutslipp, tap av naturmangfold og brudd på rettighetene til urfolk og andre skogavhengige lokalsamfunn.

Bruk av palmeolje og soya medfører særlig høy avskogingsrisiko. En rekke studier utført for EU-kommisjonen har konkludert med at bruk av biodrivstoff basert på disse råstoffene medfører enda høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff når utslipp fra avskoging inkluderes. Palmeolje skal derfor fases ut av EUs biodrivstoffpolitikk. Den norske regjeringen og et enstemmig storting har sagt at biodrivstoff med høy avskogingsrisiko skal utelukkes også fra norsk biodrivstoffpolitikk.

Hvilke råstoffer som med rette kan kalles avfall/restprodukt, er ikke nødvendigvis gitt av seg selv.

Hva er avansert?

En effektiv måte å redusere avskogingsrisiko på, er å stille krav om at en høy andel av biodrivstoffet må være avansert. Avansert biodrivstoff er basert på avfall og restprodukter. Hvilke råstoffer som med rette kan kalles avfall/restprodukt, er ikke nødvendigvis gitt av seg selv. Et illustrerende eksempel er PFAD, et biprodukt fra palmeoljeproduksjon. PFAD har nesten samme markedsverdi som palmeolje, en rekke av de samme bruksområdene, og råstoffet er en fullt utnyttet ressurs. Dette innebærer at når man øker etterspørselen etter PFAD ved å bruke det til biodrivstoff, øker man også etterspørselen etter palmeolje. Likevel hadde Norge og flere andre europeiske land kategorisert biodrivstoff laget av PFAD som «avansert» etter påtrykk fra produsenten. Kombinasjonen gode journalister og arbeid fra miljøorganisasjoner som Regnskogfondet og Zero klarte å reise tvil ved om dette var riktig, og dette resulterte i at norske myndigheter omklassifiserte PFAD slik at det i dag ikke lenger regnes som avansert biodrivstoff. Tilsvarende utvikling har skjedd i en rekke land, og i dag er det bare Finland som fortsatt aktivt klassifiserer PFAD som avansert biodrivstoff. Produsenten av PFAD-drivstoff er – tilfeldigvis? – finske Neste. Dette viser at det er avgjørende med grundige vurderinger og en løpende diskusjon om hvilke råstoff som egner seg som biodrivstoff – og om det som i dag regnes som avansert biodrivstoff faktisk er det.

Er brukt matolje virkelig brukt?

Benytter man derimot for eksempel brukt palmeolje fra frityrsteking som ellers ville havnet i avløpet, vil ikke det øke etterspørselen etter palmeolje og dermed heller ikke medføre avskogingsrisiko. Det vil da gi store utslippsreduksjoner sammenlignet med fossilt drivstoff.

Biodrivstoff basert på brukt matolje er i Norge klassifisert som avansert biodrivstoff og har utgjort en relativt stor andel av biodrivstoffet her de seneste årene. Det er imidlertid god grunn til å stille spørsmål ved «brukt»-statusen til en del av matoljen som rapporteres inn både i Norge og EU. Som artikkelserien i Pan har påpekt, har denne typen biodrivstoff vært gjenstand for utstrakt svindel i Europa, og myndigheter i både Storbritannia, Nederland og Belgia har åpnet etterforskning mot biodrivstoffselskaper under mistanke om at de har solgt ny palmeolje som brukt matolje for å nyte godt av insentivene som fremmer avansert biodrivstoff. Når det selges på markedet som avansert biodrivstoff, er det åpenbart juks – og ikke en god klimaløsning.

EUs nye regler skritt i riktig retning

Det er derfor viktig å undersøke opprinnelsen til den brukte matoljen nærmere og benytte et sporingssystem (chain of custody) som sikrer at nødvendige opplysninger fra hele forsyningskjeden følger hvert parti med slikt biodrivstoff som rapporteres inn til myndigheter i Norge og EU. Generelt er det viktig å styrke monitorerings- og verifiseringsprosesser for avansert biodrivstoff. Under EUs reviderte fornybardirektiv (RED II), som trer i kraft i EU i 2021 og etter all sannsynlighet vil implementeres i Norge gjennom EØS-avtalen, skal det etter planen opprettes en database med bærekrafts- og sporingsinformasjon om biodrivstoff. Det vil være et skritt i riktig retning. Imidlertid vil det sannsynligvis kreves mer arbeid enn det som er skissert så langt for å sikre et robust chain of custody-system og unngå juks. Samtidig vil det redusere risikoen at RED II også setter et tak for hvor mye biodrivstoff basert på brukt matolje og slakteavfall som medlemslandene kan benytte for å oppfylle målet om bruk av fornybar energi i transportsektoren.

Vi mener at biodrivstoffpolitikken bør stimulere til økt produksjon av reelt bærekraftig avansert biodrivstoff. Så lenge Norges biodrivstoffpolitikk i praksis fremmet det billigste og dårligste biodrivstoffet, nemlig palmeolje, var det mindre interessant å investere i produksjon av mer kostnadskrevende, bærekraftig biodrivstoff. Nå håper vi at utfasingen av palmeolje fra Norges biodrivstoffpolitikk kombinert med bedre rammebetingelser og kontrollmekanismer for avansert biodrivstoff, vil legge til rette for økt produksjon av reelt bærekraftig biodrivstoff også her i Norge. Det vil redusere presset på regnskogen og gi reelle utslippsreduksjoner både i Norge og globalt.