Ambisiøse EU-planer for mindre bruk-og-kast

EU-kommisjonens handlingsplan for sirkulær økonomi er det mest omfattende forslaget som er fremmet for å redusere miljø- og klimapåvirkningen fra våre produkter og økonomiske aktiviteter. Sentralt i planen er at produsenter skal ta mer ansvar for å lage bærekraftige produkter og holde disse i omløp lenger. Flere produkter skal omfattes av økodesign-direktivet for å sikre miljøvennlig design, reparasjonsmuligheter og lengre levetid for varer, inkludert elektronikk og smarttelefoner.

De skal innføre en incentivordning som belønner mer miljøvennlige produkter. Graden av avfall skal ned, og resirkuleringsraten opp. Det blir forbudt å ødelegge overskuddslager av produkter som ikke har blitt solgt. Tiltakene baner vei for en mer ansvarlig verdikjede, og utfasing av miljøgifter i forbrukerprodukter. Som et ledd i dette ønsker EU å innføre digitale produktpass som gir informasjon om produkter og gjør dem enklere å resirkulere.

Varer skal vare lenger
Produktgruppene med størst klima- og miljøavtrykk, som tekstiler, elektronikk, batterier, kjøretøy, bygg og anlegg, emballasje og plastikk, skal prioriteres. Innsamling av elektronisk avfall skal forbedres, og mer skal resirkuleres til nye produkter. Planlagt foreldelse i elektroniske produkter og hvitevarer skal bekjempes, det skal lages en felles lader for alle smarttelefoner, og ikke oppladbare batterier skal fases ut.

Kommisjonen vil også sette et mål for reduksjon av matavfall, og lover å begrense overemballasje, samt mikroplastforurensning.
Lovforslaget om å gjøre en større andel av bærekraftige offentlige innkjøp obligatorisk, er et velkomment tiltak for å skape et reelt marked for mer bærekraftige produkter. Forslaget vil også etablere produktstandarder for å godkjenne produsenters miljømarkedsføring, og utvide EU-blomsten som sertifiseringsordning.

EUs handlingsplan legger nå til rette for at vi skal endre måten vi produserer og forbruker varer på fundamentalt

Krevende overgang
Norge er på toppen i forbruk i Europa, ifølge statistikk fra Eurostat. I 2018 brukte nordmenn 26 prosent mer enn gjennomsnittet i EU/EØS. 60 prosent av verdens klimagassutslipp og mellom 50-80 prosent av verdens land, material- og vannforbruk kommer fra husholdningers forbruk.

EUs handlingsplan legger nå til rette for at vi skal endre måten vi produserer og forbruker varer på fundamentalt, og også norsk varehandel står overfor en stor omstilling. Vi må over til mer sirkulære forretningsmodeller som reparasjon, gjenbruk, gjenvinning og deling. Vi må skape nye arbeidsplasser i den sirkulære økonomien.

I denne krevende overgangsfasen etterspør næringsaktører tiltak og investeringer fra politisk hold, som gjør det enklere og mer lønnsomt både for bedrifter og forbrukere å ta gode miljøvennlige valg.

Norge må følge opp
Hvordan kan norske myndigheter legge til rette for et mer bærekraftig næringsliv og sirkulær varehandel?
Den norske regjeringen har ambisjoner om “å være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre”, og skal legge fram ny nasjonal strategi for sirkulær økonomi i desember. Det haster med å foreslå konkrete, nasjonale tiltak tilpasset norsk varehandel, industri og jordbruk. Vi må ta eierskap til den store omstillingen vi står overfor, og starte den offentlige debatten om hvordan norsk sirkulær økonomi 2.0 skal se ut.

Vi har fortsatt mulighet til å bli et foregangsland, med en tidslomme på få år.

Vi har fortsatt mulighet til å bli et foregangsland, med en tidslomme på få år. Norge er langt fremme på teknologi, innovasjon og digitalisering, vi har ressursene og kunnskapen som trengs for å ta en lederrolle. EU er avhengig av hjelp fra pådriverland for å få gjennomført sin ambisiøse klimaplan.

Mangler konkrete mål
En stor svakhet ved EUs handlingsplan for sirkulær økonomi er mangel på konkrete mål for å redusere ressursforbruket vårt og for avfallsforebygging for virksomheter og næringer. Uten forpliktende mål om forbruksreduksjon risikerer EU å forsømme det overordna målet sitt om å redusere klima- og miljøavtrykket fra forbruket vårt.

Denne svakheten må den norske regjeringen unngå å resirkulere til deres strategi for sirkulær økonomi.

Handlingsplanen fra EU må fortsatt fylles med konkrete løsninger og politiske tiltak på nasjonalt nivå. Norske myndigheter bør starte med å sette klare mål for forbruksreduksjon og absolutt naturressursforbruk og ha et klart overskriftsmål om å halvere Norges materielle fotavtrykk innen 2030. For å tallfeste og synliggjør «innebygde utslipp» i importerte forbruksvarer bør det innføres et forbruksbasert klimaregnskap. Slik kan forbrukere få veiledning og insentiv til å redusere utslipp fra forbruket, noe som også kan utløse omstillingspotensiale i næringslivet.

Norske tiltak for bærekraftig varehandel
Vi må utvikle et reelt marked for bærekraftige produkter og tjenester. Norges strategi for sirkulær økonomi må derfor sette et høyt mål for bærekraftige og sirkulære offentlige innkjøp. I bedømmelsen av hva som er bærekraftige produkter og tjenester, bør informasjon om selskapenes klima- og miljøutslipp ligge til grunn, sammen med en omforent definisjon av hva som gjør produkter og tjenester sirkulære.

Her er noen konkrete tiltak Norges strategi bør ha:

• Utvikle gode livssyklusanalyser per sektor, for å kunne sammenligne varer innenfor samme kategori (for eksempel livssyklusanalyser som inkluderer mikroplastutslipp fra syntetiske tekstiler).
• Obligatorisk innholdsfortegnelse på klær og andre forbrukerprodukter på det norske markedet (for eksempel klimautslipp og kjemikalier brukt i produksjon).
• Merke varer med antatt levetid og få påfølgende garantier.
• Flere produkter enn i dag bør få utvidet reklamasjonsrett på fem år.
• Utvikle system for utvidet produsentansvar som gir insentiver til lengst mulig levetid på produkter, mest mulig ombruk og materialgjenvinning, og utfasing av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter.
• Norsk næringsliv bør utvikle bedre teknologi for resirkulering, nye samarbeidsformer og sirkulære forretningsmodeller for å øke produkters levetid.