Alle mann på dekk: Klimasøksmålet og amerikaniseringen av norsk rettskultur

4. november 2020 våkner vi sannsynligvis til usikkerhet. Det vil ta uker eller måneder før resultatet fra den amerikanske valgdagen er kjent og fullstendig sertifisert. I mellomtiden kastes bebreidelser om «amerikanisering» mot miljøorganisasjonene i det norske klimasøksmålet, det eneste klimasøksmålet som noensinne er anlagt i Norge, som starter saksbehandlingen i en usikker atmosfære i Norges høyesterett samme dag.

En tilfeldighet? Denne overlappingen er mer talende enn det ser ut til. Årsaken til at det er større risiko for sammenstøt og kaos i årets amerikanske presidentvalg enn noen sinne tidligere, ligger i en forringet politisk kultur, der demokratiske resultater ikke aksepteres, og synspunkter blir stadig mer polariserte og parti-avhengige.

På vår side av Atlanterhavet, i 2017, ble en liknende dystopisk fremtid med udemokratiske holdninger beskrevet i åpningsuttalelsene i den norske klimasaken. Regjeringsadvokaten hevdet at å etterprøve tildelingen av petroleumslisenser i det norske Arktis, slik miljøorganisasjonene gjorde, var et forsøk på å «amerikanisere» norsk rettskultur. Argumentet er to-delt: For det første at saksøkerne utnytter loven for å øke bevisstheten om klima- og oljepolitikk i domstoler og samfunn, selv om klimapolitikken tilhører den politiske sfæren. For det andre at miljøorganisasjonene benyttet «frirettslig argumentasjon» (et nedsettende begrep blant jurister), særlig grunnlovsbestemmelsen som beskytter retten til miljø (paragraf 112). Blant rettstolkningene som staten kritiserer, er også ideen om at norsk lov må tolkes i henhold til Norges internasjonale forpliktelser, særlig Parisavtalen.

Klimasøksmålet gjør ikke Høyesterett politisk

I en fersk gjenoppliving av argumentet av Stig Harald Solheim her i Pan legges det frem et tredje amerikaniserende trekk: Hvis Høyesterett tillater miljøorganisasjoner å saksøke staten i klimapolitiske spørsmål, enn si å vinne, vil selve nominasjonsprosessen av dommere til Norges høyesterett bli politisert, slik den nylige innsettelsen av Amy Coney Barrett til USAs høyesterett illustrerer.

Denne anklagen mot miljøorganisasjoner i det norske klimasøksmålet ser ut til å blande to argumenter. På den ene siden kan nominasjonsprosessen til Norges høyesterett forbedres. Dommerne representerer ikke det geografiske og kulturelle mangfoldet i landet, og nominasjonsprosessen er ikke helt gjennomsiktig, som bl.a. Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie, og Gunnard Grendstad, professor i statsvitenskap, har påpekt. Men behovet for en reform av nominasjonsprosessen har meldt seg helt uavhengig av klimasøksmålet. På den annen side ser det ut som at anklagen innebærer at domstoler ikke skal kunne avgjøre klimapolitiske spørsmål: At klimapolitikk uunngåelig krever verdivurderinger som domstoler ikke tradisjonelt er egnet til å avgjøre.

Dommere må vekte verdier

Det er en feilslutning å tro at en domstolsavgjørelse ikke innebærer verdivurderinger. Domstolene er ikke sandpåstrøere, ei heller passive tilskuere til hva politikken bestemmer. Rettens dommer innebærer å vekte verdier: Domstolene er betrodd oppgaven å sikre rettslig beskyttelse, i kommersielle anliggender så vel som i miljømessige og andre anliggender. De gjør det ved å vekte motstridende verdier. Demokratiet sikres når makt (f.eks. rettsvesenet) stopper makt (f.eks. de politiske myndighetene) basert på loven, etter Montesquieus definisjon av maktfordelingsprinsippet.

Dersom tilbakevendende påstander om amerikanisering avdekker den feilaktige ideen om at demokrati innebærer at de politiske myndighetene skal stå over domstol og samfunn, da bør vi ønske denne debatten velkommen.

Dersom tilbakevendende påstander om amerikanisering avdekker den feilaktige, men fortsatt utbredte, ideen om at demokrati innebærer at de politiske myndighetene skal stå over domstol og samfunn, da bør vi ønske denne debatten velkommen. Imidlertid, hvis miljøorganisasjonene vagt kritiseres for å amerikanisere domstolene, risikerer påstandene å øke partipolitiske skillelinjer i domstolene og samfunnet. Det ville kunne fremstå som enda en av konspirasjonsteoriene som kastes mot motstanderne for å unngå å måtte underbygge ens egne argumenter.

Formålet med demokrati er dets opplysning

For å overvinne frykten for at klimasøksmålet skaper konfrontasjon, frykten for å holde fram argumentet sitt på det demokratiske markedet for ideer, er det verdt å huske ett faktum. Det norske klimasøksmålet, i likhet med et økende antall klimasøksmål, gjelder rettigheter. I rettssaken den nederlandske miljøstiftelsen Urgenda anla mot sin stat, tolket de nederlandske domstolene, helt opp til høyesterett, på en ny måte de grunnleggende rettighetene som er nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den tidligere presidenten for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), Linos-Alexandre Sicilianos, uttalte i januar 2020 at denne tolkningen betydde at rettighetsspråket er et felles språk i en verden med klimaendringer. Når det gjelder denne eller andre typer rettssaker, kan domstolene ikke fraskrive seg sitt ansvar bare fordi en avgjørelse kan ha betydelige politiske overtoner. Resultatet er åpent, men miljøorganisasjoner må ha tilgang til domstoler og effektive rettsmidler, som enhver person eller enhet.

Som en siste tanke kommer det som en selvinnlysende sannhet at formålet med demokrati ikke kan være demokrati: det ville vært overflødig. Snarere, med den russisk-amerikanske poeten og essayisten Josef Brodskys ord, «[er] formålet med demokrati dets opplysning». I dette øyeblikket, der alle mann må på dekk, i USA og i Norge, ville et opplyst demokrati møte sannheten i tiden vi lever, snarere enn å skille mellom Norges rettskultur og «amerikanisering».

Referanser

Fauchald, Ole Kristian: «Klimarettssaken og «amerikanisering» av norske domstoler». I: Lov og Rett, vol. 57, nr. 3, ss. 158–169, 2018.

Graver, Hans Petter: «Judging for Utopia: Climate Change and Judicial Action». I: European Review of Private law, vol. 28, nr. 4, ss. 885–907, 2020.

Juridika Innsikt: «Klimasøksmålet begynner – dette er de sentrale juridiske problemstillingene i «århundrets rettssak»». 3.11.20

Sunde, Jørn Øyrehagen; Colombo, Esmeralda: «Derfor må klimasaka behandlast av Høgsterett». Bergens Tidende 2020 (30.1.20)

https://www.nytimes.com/2020/1...

https://www.nytimes.com/2020/0...

https://morgenbladet.no/aktuel...

https://www.ejiltalk.org/a-new...

https://www.harvestmagazine.no...

https://www.harvestmagazine.no...

https://www.echr.coe.int/Docum...

https://www.fagbokforlaget.no/...